jevnakerdyreklinikk

Informasjon om huggorm og huggormbitt p� dyr, f�rstehjelp og hva man skal gj�re!

09.05.2012 kl.10:03 i Blogg
Ingen kommentarer

OBS OBS! I forrige uke fikk vi inn �rets f�rste huggormtilfelle. Katten hadde nok v�rt for nysgjerrig og huggormen hadde bitt han i foten.�

(Bilde kommer)

Han ble lagt inn til observasjon hos oss i 2 dager, med intraven�s v�sketerapi og medisinering. Etterhvert ble katten i mye bedre form, og han ble sitt vante seg igjen :)

(Bilde kommer)

�

I lys av dette, legger vi ut informasjon og huggorm og huggormbitt, f�rstehjelp og hva man skal gj�re.

�

ORMEBITT

Hoggormen (vipa berus) er den eneste giftslangen vi har i Norge. Den biter kun i forbindelse med jakt (p� mat) eller n�r den er redd (f�ler seg truet). Pga formen til gifttennene er hoggormen bedre egnet til � overfalle maten sin enn til � jage den. Hoggormen parrer seg om v�ren og f�der inntil 20 unger i august/september.�Ormebitt er den vanligste�forgiftningen. Hoggormen er veldig vanlig over det meste av S�r-Norge. Men nord for polarsirkelen er den mer uvanlig. Hoggormen er fredet.

Mange hundeeiere tror feilaktig at ormebitt er ufarlig for hunder! I de mildeste tilfellene blir hunden bare opphovnet p� bittstedet. I de middels alvorlige tilfellene oppst�r det skader p� kroppens organer. Hunden f�r lever- og nyreskade og ofte blodmangel. Alt dette g�r over med�riktig medisinering og hvile. I de mer alvorlige tilfellene f�r den kraftigere lever- og nyreskader. Blodlegemene �delegges, og resultatet blir alvorlig blodmangel. Hvite blodlegemer lekker ut, og det oppst�r store �demer under buken, under brystet og i bena. Det er n�dvendig med intensivbehandling, men til tross for det, overlever ikke alle hunder ormebittet.�

Det har stor betydning hvor bittet skjer. Det vanligste er at hunden blir bitt i nesen og leppene. I blant skjer bittet i et eller flere ben.�

Ormen hogger byttet og spruter inn gift i s�ret. Ormegiften er en blanding av flere gifter eller enzymer. De p�virker blodet slik at blodlegemene blir �delagt og det dannes blodpropper.�

F�rst merkes ikke ormebittet s� mye p� hunden, men etter en stund blir den tr�tt og vil helst ligge. Etter en stund hovner den opp i kroppsdelen der den ble bitt. Hvis bittet er i nesen eller leppene, hovner ansiktet sv�rt kraftig opp og n�r et h�ydepunkt etter ett til to d�gn. Leppene kan bli et par centimeter tykke, og hevelsen kan g� nedover p� halsen. Hvis bittet skjer i en pote, hovner den opp og hevelsen sprer seg oppover benet.

De fleste tror at de bittene som skjer i lepper og nese er de farligste, fordi de tror at hevelsen vil tette til luftveiene. Slik er det ikke, heldigvis. Til tross for at de fleste hunder blir bitt i nesen, er det de som blir bitt i benet, som oftest d�r. Sirkulasjonen i lymfesystemet bes�rges i h�y grad av musklenes sammentrekninger. Ormegiften i benet bryter ned vevet slik at giften lett kan suges opp. Lymfesystemet sprer deretter giften. Hvis hunden i tillegg g�r p� benet og gjentatte ganger b�yer og strekker p� det, spres giften enda mer effektivt.

�

F�RSTEHJELP VED HOGGORMBITT HOS HUND�

-Prednisolon/ormetabeletter
Legemiddelet Prednisolon (kortison), ogs� kalt ormetabletter, har lenge v�rt brukt som f�rstehjelp ved hoggormbitt p� hund. Det er for tiden uenighet mellom veterin�rer ang�ende bruken av dette.

Argumenter mot bruk av prednisolon
Prednisolon virker smertestillende. Eieren kan tro at ormetabeletten har hatt en behandlende effekt, og at hunden klarer seg fint uten veterin�rbehandling. Prednisolon skaper dermed en falsk trygghetsf�lelse. Som et resultat kan hundens aktivitetsniv� forbli for h�yt og veterin�rbes�ket dr�yes for lenge, evt. valgt bort. De som er imot bruk av Prednisolon mener at det ikke er tilstrekkelig dokumentasjon p� virkningen.

Argumenter for bruk av prednisolon
Man kan kj�pe seg tid og det virker smertestillende. Det finnes ikke dokumentasjon p� at bruk av prednisolon ved hoggormbitt er skadelig for hunder, eller at man ikke kj�per seg tid. Det finnes ingen tilstrekkelig dokumentasjon p� at Prednisolon ikke har en positiv effekt i f�rstehjelpsbehandlingen av ormebitt hos hund.

Konklusjonen er at prednisolon IKKE er fullstendig behandling ved hoggormbitt. Det viktigste er bestandig � komme seg til veterin�r s� fort som mulig og holde hunden mest mulig i ro.

Serum = Zagreb Antiserum
Det finnes ingen skikkelig dokumentasjon, p� lik linje med ormetabelettene, at serumet har effekt verken p� sykeligheten eller d�deligheten. Serumet, i behandlingen, gis til pasienter som trenger motgift. Noen veterin�rer velger � gi serumet med en gang, andre velger � bruke serumet sjeldnere eller velger det bort. (Erfaringsmessing er effekten av Zagreb bedre jo tidligere den blir gitt). P� mennesker gir Zagreb en allergisk reaksjon p� omtrent 10% av pasientene - noe som gir st�rre usikkerhet rundt bruken av dette.

Vi�p� klinikken�mener at det er faglig rasjonale for � gi �n singeldose prednisolon umiddelbart etter bitt, for � forsinke og bremse utvikling av alvorlige symptomer�hvis�det er et stykke reisevei f�r man n�r en dyrlege.

Den faglig baserte�SVS Sm�djurssekstions Normgrupp, Sveriges Veterin�f�rbund,uttalte i 2008: ?Vid l�ng resv�g (fj�ll, skog, sk�rg�rd) kan kortisonets eventuella h�mning av effekterna av toxinutl�sta kroppsegna farmakologiskt aktiva substanser som t ex histamin och bradykinin vara av betydelse d� ingen annan behandling finns att tillg� under resan. Skadliga verkningar av inflammatoriskt p�slag kan ocks� m�jligen p�verkas. Kortison kan minska sm�rta och h�ja allm�ntillst�ndet n�got ? f�rdelen �r en angen�mare resa f�r patienten, nackdelen �r att r�rligheten kan �ka.?�

Merck Veterinary Manual, 2008,�uttrykker: ?The use of corticosteroids has been questioned, principally because they alone do not alter the ultimate outcome. They do, however, prolong the clinical course and therefore allow more time in which to institute curative measures.?�

Vi er ikke kjente med at det finnes studier som viser negative virkninger av � gi en relativt lav singeldose prednisolon umiddelbart etter bitt, gitt at dyret holdes i ro.

Bevisstgj�ring av dyreeier p� den kliniske problemstillingen er viktig for adekvat respons. Vi anbefaler derfor f�lgende informasjonsregime:

Hvis hunden mistenkes bitt av huggorm, opps�k dyrlege umiddelbart, ogs� selv om hunden ikke virker p�kjent. Dette fordi hunden kan utvikle sjokksymptomer plutselig en tid etter bitt.
Ved lang reisevei til dyrlege, gi en singel anti-inflammatorisk dose (1/2-1 mg/ kg) prednisolon umiddelbart etter bitt og f�r sjokkutvikling inntrer, noe som vil kunne forsinke sjokkutvikling, gitt at hunden holdes mest mulig i ro. B�r den hvis mulig eller g� langsomt.
Ved framkomst b�r s� veterin�ren vurdere den kliniske tilstanden og deretter forest� ytterligere valg av behandling,�som administrasjon av v�ske intraven�st, antibiotika og om n�dvendig bruk av antiserum.

�

��

�� Lifeline f�rstehjelpsknapp er en norsk, patentert, vanntett medisinbeholder til � feste i hundens halsb�nd eller p� eierens n�kkelknippe. Dermed har du og hunden alltid med tabletter n�r det virkelig gjelder. Hunden kan bade og g� i all slags v�r og terreng med knappen.�

LUS!

08.05.2012 kl.14:32 i Blogg
Ingen kommentarer

Man ser flest tilfeller av lus i vinterm�nedene, spesielt mot h�st og v�r.

Hundene kan f� to typer lus: blodlus og pelslus, hvorav blodlus er den som oftest er � se. Og til dere som er redde for at det smitter til mennesker; det gj�r den ikke! Hundelus er vertsspesifikk s� den g�r heller ikke over p� andre dyr. De overlever kun noen f� dager hvis de kommer bort fra vertsdyret. Noen mennesker kan oppleve en viss hudirritasjon hvis de f�r hundelus p� seg.

Lus spres ved direkte kontakt, eller ved bruk av kontaminerte(smittede) b�rster, tepper, dekkener eller lignende. Mennesker kan ogs� overf�re lus fra en hund til den neste ved at vi f�r egg/lus p� kl�rne eller hendene v�re.

Lus lever i hundens pels. Blodlus ern�rer seg ved � bite seg ned i huden til hunden hvor den suger blod, mens pelslus lever av d�de hudceller p� hudoverflaten.. Lus trenger verten for � leve. Lus som havner i omgivelsene lever bare i noen dager uten mat.

Hunnlus legger ca. 20 egg som sementeres fast til h�rene. Etter 5-8 dager klekkes larven. Larven utvikles gjennom tre hudskifter. En voksen lus kan leve mellom to og tre m�neder.

Da blodlus biter hunden n�r den spiser, utvikler hundene en kraftig kl�e. Ved hyppig kl�e kan det utvikles eksem som igjen kan f�re til bakterielle infeksjoner og enda sterkere kl�e. Hvis hunden er sv�rt sterkt angrepet av lus kan den i noen tilfeller bli blodfattig og slapp. Dette ser vi ikke s� ofte her i Norge. Enkelte ganger hjelper det ikke bare � behandle luseinfeksjonen, man m� ogs� behandle hudinfeksjonen som av og til oppst�r samtidig.

Lus finner man som regel over �ynene, bak �rene, p� brystet, og hos hunder med sterk smitte ser man lus over hele kroppen. Lus sees tydelig med det blotte �ye.

Mistenker du at hunden din er smittet med lus s� ta den med til dyrlegen. Her f�r du ?spot on? preparater (reseptbelagt), som dryppes p� hundens hud og som virker mot lus i ca 4 uker. Behandlingen skal alltid gjennomf�res 2 ganger med 3-4 ukers mellomrom. Ikke vask hunden s� lenge spot on preparatene virker, for disse vaskes da av. Det finnes i dag mange preparater p� markedet som tar lus. Noen av disse er Frontline, Advocate, Expot og Stronghold. Med Advocate/Stronghold kan du vaske hunden etter 24 timer, da er alt virkestoff tatt opp i kroppen. Advocate og Stronghold dreper ogs� larvestadier i uklekte egg, og det er derfor disse i dag er de mest brukte midlene mot lus.

Vi anbefaler generelt at man er litt ekstra oppmerksom p� hygienen hjemme. Det holder � vaske senget�y/hundeteppe p� 60 grader, og st�vsuge/vaske gulvene. Hvis noen ting ikke kan vaskes, kan man eventuelt fryse det ned i fryseren i ca 2 dager. Dette dreper egg og lus.

Ta hensyn til hunder i omgivelsene. Som sagt smitter lus fra hund til hund, s� unng� kontakt med andre hunder n�r du vet at hunden din har lus.

Beklager, vinnerbildene fra fotokonkurransen h�st 2011 er her:

07.02.2012 kl.11:58 i Blogg
Ingen kommentarer

Vinnerbildene fra fotokonkurransen h�st 2011 ble bare lagt ut p� facebooksiden v�r i begynnelsen av november, dette beklager jeg. Men her er de ihvertfall ;)��

1.�Vinnerbildet denne gangen blir dette bildet. Bildet har en utrolig klarhet, og med tytteb�rene rundt forteller dette bildet oss: H�ST :)�Gratulerer Tony Warlow Petterson, du vinner en m�neds forbruk med f�r fra Royal Canin til en hund :)

�

2.�Vi fikk inn s� mange fine bidrag, s� vi har valgt � dele ut to andreplasser som f�r et gavekort hvert p� 75,- til bruk p� f�r fra Royal Canin.

�

For � se de andre p�meldte bildene, trykk p� denne linken:�http://www.facebook.com/media/set/?set=a.10150791085835290.734117.426477040289&type=3

Tannsteinkampanje!

07.02.2012 kl.11:30 i Blogg
Ingen kommentarer

Fra 1.februar til 15.mars har vi tannhelsekampanje! Vi kan blant annet tilby gratis tannsjekk av hunden eller katten din og reduserte priser p� tannsteinsfjerning. Se v�r hjemmeside (link) for full informasjon:
http://www.jevnakerdyreklinikk.no/customBilder/kampanjer/tannstein.pdf

�

Dette er et utdrag fra teksten "Hundens tannhelse", som er en del av eksamensoppgaven til en av v�re dyrepleiere.

�

...

�

Visste du, at nesten 80 % av alle hunder omkring 2 �rs alder allerede har problemer med tennene eller tannkj�ttet sitt? For oss mennesker er det helt naturlig � b�rste tennene flere ganger hver dag, for � pleie tennene og derved unng� problemer i munnhulen. Vi tenker kanskje ikke s� n�ye over at de samme problemene oppst�r i munnen p� hundene v�re, hvis vi ikke foretar oss noe for � pleie deres tenner og tannkj�tt.

�

Vi bruker ikke s� mye tid p� � legge merke til v�re hunders tenner. Derfor har vi ikke grunnlaget til � f� en oppfattelse hvordan tilstand tenner og tannkj�tt er hos hundene v�re.

�

...

�

F� minutter etter at vi har b�rstet tennene begynner v�sken i munnen � samle seg p� tennene. Hvis du lar tungen gli langsomt over overflaten p� tennene, vil du kunne kjenne en tynn, glatt "film" p� overflaten av tennene, som gj�r at de kjennes annerledes ut enn like etter at du har b�rstet tennene. Dette er plakk og er en biofilm p� tannoverflaten som bygger seg opp over tid og som huser et komplisert samfunn av bakterier, spytt, celle-rester og restprodukter av disse.

�

...

�

Tannstein dannes av plakk som mineraliseres etter 24-48 timer. Tannstein har en sv�rt ru overflate og det gj�r at plakket og bakteriene lettere kan feste seg. Det gj�r det ogs� vanskeligere � fjerne plakk. N�r tannsteinen f�rst har blitt dannet, g�r det ikke � fjerne det med vanlig munnhygiene. Det skal fjernes med en kraftigere mekanisk rensning, for eksempel ultralyd. N� har hunden sv�rt d�rlig �nde. Den kan vise vanskeligheter og smerter ved spising, sikling, og inflammert og bl�dende tannkj�tt. P� dette stadiet er det fremdeles mulig � f� renset opp i tennene og munnhulen, og f� dempet symptomene inntil sirkelen starter p� nytt!

�

...

�

Hvis man ikke har oppdaget at hunden har en tannkj�ttbetennelse, vil hunden f�parodontose. Det er en betennelsessykdom som i f�rste rekke rammer det vevet som holder tannen fast. Kroppen fors�ker � forsvare seg overfor giftstoffene fra bakteriene.Gifter fra disse bakteriene i munnen irriterer vevet rundt tannen. Dette vevet forsvarer seg med en betennelsesreaksjon, kroppens naturlige forsvar mot bakteriene og deres gifter. Etter hvert bryter betennelsen (inflammasjonen) ogs� ned tannens feste.Det dannes dype tannkj�ttslommer, tilbaketrekkelse av tannkj�tt og knokkelvev, s� vel som mobilitet av tenner og i verste tilfelle, tap av tenner. N�r knokkelen blir etset vekk, blir det dannet st�rre lommer, hvor bakteriene ytterligere kan samle seg og frigi enn� flere giftstoffer. Man kaller dette for parodontose, og er situasjonen f�rst blitt slik som dette, er det irreversibelt. Det betyr at den alveol�re knokkelen og ligamentet som holder tannen fast ikke kan gjendannes selv om tannstein fjernes og tannkj�ttbetennelsen forsvinner.

...

Som tidligere nevnt er ikke alle oppmerksomme p� tannproblemer. Probleme og smertene kan oppst� s� gradvis at eieren vil ha tr�bbel med � oppdage det. Ved � komme til en �rlig helsesjekk, for eksempel ved vaksinasjon, vil veterin�ren kunne oppdage og kartlegge eventuelle problemer. Forebyggelse av tannproblemer hos hund er flere.

...

Forebyggelse av tannproblemer hos hund er flere.

Tannb�rsting:

En god m�te � g� frem p� er:

-��Leksjon 1: Smake p� tannkrem, gi s� masse ros.

-��Leksjon 2:N�r hunden forst�r at tannkrem er morsomt, begynner du � gni litt p� gummen med en finger. Deretter vanker det masse ros.

-��Leksjon 3: Bruk s� en klut p� fingeren, ?vask? tennene.Gi s� masse ros. Hunden vil etter hvert glede seg til denne seansen.

-��Leksjon 4:F�rst n� er tiden kommet til tannb�rsten

�

Hvis man ikke skulle f� lov til � bruke tannb�rste, finnes det alternativer.

�

��Kluter i mikrofiber til � sette p� fingeren.�

��Tannb�rster til � sette p� fingeren.

�

Det finnes ogs� forskjellige produkter som hjelper til � forebygge tannstein. For eksempel t�rrf�r. Hill?s sitt ?t/d? f�r har en struktur som gj�r at tannen m� trenge langt ned i f�rkulen f�r den g�r i stykker. Det er plasseringen av fiberretningen i kulen og st�rrelsen som gj�r at det mekanisk vil skrape vekk plakk p� tannens overflate n�r hunden tygger igjennom. Eukanuba opererer med et stoff som heter natriumpolyfosfat p� overflaten av kulene. Polyfosfat blir frigitt n�r kulen kommer inn i munnen og binder kalsiumet i spyttet og forhindrer p� den m�ten at det dannes tannstein. Royal Canin sitt tannf�r ?Dental? har begge deler. P� grunn av st�rrelsen, konsistensen og formen har Dental-krokettene en lett pussende effekt p� plakk og tannstein n�r hunden tygger p� dem. Natriumpolyfosfat binder kalsiumet i spyttet og forhindrer p� den m�ten at det dannes tannstein.

�

Det finnes mange andre alternative produkter som forbygger tannstein. Et eksempel er Royal Canin Oral Bar sine tyggepinner. Disse har en lett slipende effekt, noe som bryter ned plakkens struktur p� tennene.Inneholder ogs� natriumpolyfosfat, som ogs� noen f�r innneholder. Den har ogs� antibakterielle egenskaper; sink, eukalyptus og polyfenoler av gr�nn te er med til � begrense bakterieveksten.Et alternativ til de kj�ledyrene som det er vanskelig � pusse tennene p� finnes bucadog. Dette er en pasta som inneholder flere forskjellige enzymer, som sammen med spyttet hemmer en unormal bakterievekst og dermed plakk. Dette reduserer risikoen for at det dannes tannstein, og resultatet blir sunnere tenner og en friskere �nde.

�

Husk at � forebygge er mye mindre smertefullt for dyret ditt; f� sjekket tennene hos veterin�ren, puss tennene regelmessig, og hvis hunden din sliter med tannstein kan du gi et f�r som forebygger dannelse av plakk og tannstein.

�

Vil du lese hele teksten, g� inn p�http://www.jevnakerdyreklinikk.no/side50.html�

Reise med hund, katt og ilder fra 01.01.2012

18.01.2012 kl.14:51 i Blogg
Ingen kommentarer

�

I Norge har vi et strengt regelverk for innf�rsel av dyr fra andre land. Dette regelverket er n�dvendig for � hindre at farlige og smittsomme dyresykdommer sprer seg i Norge. En konsekvens av dette strenge regelverket er at n�r du har v�rt p� ferie og skal tilbake til Norge blir hunden din behandlet p� samme m�te som om du hadde importert en hund fra det landet du har v�rt i, til Norge.

�

N�r du skal ta med deg kj�ledyret ditt til utlandet, b�r du planlegge reisen i god tid. ID-merking, rabiesvaksinering, blodpr�vetaking og bendelormbehandling er noen av de tingene som kreves for � f� med deg dyret ditt tilbake til Norge etter reisen.

�

Under finner du de reglene som gjelder, sortert p� type kj�ledyr og hvilket land dyret kommer fra, f�r det skal inn til Norge. Regelverket er gjeldende fra 1. januar 2012.

�

Merk at dersom du sender dyret ditt som frakt i stedet for � ta det med som bagasje, hvis du tar med deg mer enn fem kj�ledyr eller hvis du tar med dyr for salg eller videreformidling, m� du se p� regelverk for kommersiell import av kj�ledyr.

�

Husk ogs� p� at du m� sjekke Tollvesenet sitt regelverk om innf�rsel av varer f�r du tar med dyr inn i landet. (http://www.toll.no/templates_TAD/Article.aspx?id=131795&epslanguage=no&parentid=66242)

�

Les om:

�

Reise fra Sverige til Norge�

Kort oppsummering:

-�� Behandling med ormekur skal v�re gjennomf�rt i l�pet av de siste 48 timer f�r innreise til Norge med godkjent preparat (for eksempel praziquantel eller epsiprantel).

-�� Dyr som reiser regelmessig mellom Sverige og Norge b�r behandles jevnlig etter f�rste behandling, og minimum hver 28. dag. Da slipper du � behandle dyret ved hver grensepassering.

-�� Ved innf�rsel av hund fra Sverige, m� du kunne dokumentere at dyret er behandlet. Det er ikke n�dvendig med attest fra veterin�r.

�

Reise fra EU til Norge

Kort oppsummering:

�� -�� Dyret skal v�re identitetsmerket.

-�� Dyret skal v�re vaksinert mot rabies. Rabiesvaksinasjonen som gyldig f�rst 21 dager etter at vaksinasjonen er utf�rt.

-�� Dyret skal v�re behandlet mot revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis) med godkjent preparat (for eksempel praziquantel eller epsiprantel). Behandlingen skal v�re gjennomf�rt i l�pet av de siste 10 dagene f�r innreise til Norge, og behandlingen skal skje i landet dyret reiser fra. Behandlingen skal s� gjentas i l�pet av de f�rste 7 dager etter innreise til Norge. Begge behandlingene skal attesteres i pass/veterin�rattest av veterin�r.

�� -�� Dyret skal ha et eget EU-pass

�

Innf�rsel av valper og kattunger

under tre m�neder�

Kort oppsummering:

-�� Dyret skal v�re identitetsmerket.

-�� Dokumentasjon p� identitet

- Dyr fra listef�rte land skal f�lges av veterin�rsertifikat

- Dyr fra EU/E�S-land skal f�lges av et EU-pass

-�� Dyret skal reise i f�lge med eieren eller en annen person.

-�� Dyret skal komme direkte fra oppdretter, og kan normalt ikke fraktes gjennom andre land.

-�� M� ha erkl�ring fra oppdretter

-�� Dyret skal v�re behandlet mot revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis) med godkjent preparat (for eksempel droncit eller drontal) i l�pet av de siste 10 dagene f�r innreise til Norge. Behandlingen skal gjentas i l�pet av de f�rste 7 dager etter innreise til Norge.

�

Andre regler:

Regler for:

-�� Innf�rsel fra listef�rte land

-�� Fra alle andre land samt Svalbard og Jan Mayen (alle land som ikke st�r p� listen over EU-land eller listef�rte land)

-�� Innf�rsel av flere enn fem dyr

-�� Kommersiell import

se http://www.mattilsynet.no/import_eksport/reise_med_dyr/hund_katt_og_ilder.

�

Nye regler for reising med kj�ledyr i 2012

04.01.2012 kl.13:13 i Blogg
Ingen kommentarer

N� har det blitt lettere og billigere � reise med kj�ledyr
Publisert: 02.01.2012 Sist oppdatert: 02.01.2012

Skal du ut og reise med kj�ledyret ditt? Husk da at det ble innf�rt nye regler for reising med hunder, katter eller ildere 1. januar 2012. De nye reglene gj�r det enklere og billigere � ta med seg dyr inn i Norge, men bare hvis du forbereder deg skikkelig. Husk at det er du som har ansvaret for � s�rge for at kj�ledyret ditt har n�dvendig ID-merking, ormekur og rabiesvaksine, f�r dere kommer til grensen. De nye reglene gjelder privat innreise med dyr til Norge.

Sett deg inn i reglene
Forutsetningen for � dra fordel av de nye reglene er at du gj�r de n�dvendige forberedelsene i god tid f�r du reiser. Tidligere m�tte kj�ledyret ditt st� ukesvis i karantene hvis det hadde oppholdt seg i enkelte land, f�r det ble sluppet inn i Norge. Dette var en ordning som var b�de upraktisk og dyr. Med de nye reglene slipper du karantene, men det gjelder bare for dem som har s�rget for � ha alt i orden p� forh�nd.

� reise med kj�ledyr er ingen enkel sak
� ta med seg kj�ledyr p� tur til utlandet, er ikke bare enkelt. Det vet alle som har pr�vd. Et komplisert regelverk og strenge krav m�ter alle som har tenkt seg lenger enn til Sverige.

- Det er riktig at det er strenge regler for reising med kj�ledyr, sier Solfrid �mdal, seksjonssjef i seksjon for landdyr og helsepersonell i Mattilsynet. - Bakgrunnen for at vi har strenge regler for dette er at vi �nsker � hindre at farlige og smittsomme dyresykdommer kommer til Norge.

- Det er ikke bare i Norge at dette er strengt, understreker �mdal. - Reglene er strenge over hele Europa, og det er helt n�dvendig. Det finnes noen dyresykdommer som ogs� er sv�rt farlige for mennesker. Rabies er en slik sykdom. Den er d�delig for mennesker. Norge er heldigvis rabies-fritt, og en av grunnene til det er at vi passer godt p� at de dyrene som kommer til landet er vaksinerte, sier �mdal.

Det er Mattilsynet som har ansvaret for regelverket, og p� v�re nettsider finner du en detaljert oversikt over det nye regelverket fordelt p� type kj�ledyr og ulike typer land. De nye reglene gjelder for alle som tar en hund, katt eller ilder inn i Norge. Reglene er de samme uansett om du importerer et dyr fra et annet land, eller bare skal ta med deg kj�ledyret ditt tilbake fra ferien. Alle dyr som har oppholdt seg i et annet land og skal hjem igjen til Norge m� f�lge de kravene som gjelder for det landet dyret har oppholdt seg i. En viktig ting � huske p� er at n�r du reiser ut av Norge og inn i et annet land, er det reglene i landet du reiser til du skal forholde deg til. P� tilbakeveien er det reglene i Norge som gjelder, og de er ulike alt etter hvilket land du og dyret ditt har bes�kt.

Ulike land, ulike regler
N�r du skal ut og reise med kj�ledyret ditt, er det alts� slik at det gjelder ulike regler for ulike land. Det er derfor viktig � sette seg godt inn i hvilke regler som gjelder for akkurat det landet du og kj�ledyret ditt skal oppholde dere i.

- Det er viktig for alle som skal reise med dyr at de er oppdatert p� hvilke regler som gjelder for dem og deres dyr, sier Solfrid �mdal. Vi i Mattilsynet anbefaler derfor alle � g� inn p� v�re nettsider i god tid f�r reisen og finne ut hva som gjelder for det landet de skal til. Dette gjelder ogs� for dem som importerer et eller flere dyr fra andre land til Norge. Jeg understreker ogs� at dette ikke er noe dyreeier kan gj�re i siste liten. Det kan ta lang til � gj�re et dyr klar til innf�rsel til Norge.

Det nye regelverket stiller ulike krav til hvilke forberedelser du m� gj�re, avhengig av hvilket land dyret oppholder seg i f�r det kommer inn til Norge. Sverige og Norge er begge rabiesfrie land og har egne regler for kryssing av grensen med kj�ledyr. Disse reglene er mindre omfattende enn de kravene som gjelder andre EU/E�S-land og s�kalte listef�rte land. Et listef�rt land er land som har en registrert strategi som tilfredsstiller EU sine krav for bekjempelse av rabies. Oversikten over hvilke land dette er, og hvilke regler som gjelder for disse, finner du her p� v�re nettsider.

Strenge regler for land uten EU-godkjent rabiesbekjempelse
De strengeste reglene gjelder for innf�rsel av dyr som har oppholdt seg i land som ikke er i kategorien ?EU/E�S?, og som heller ikke st�r p� listen over listef�rte land.

Under tidligere regelverk var det p�krevet at disse dyrene m�tte st� i karantene n�r de kom til Norge. Karantenetiden var lang og kostbar. Med de nye reglene er ikke dette lenger n�dvendig. Den tidligere karantenetiden erstattes n� av at dyret har gyldig ID-merking, veterin�rattest med dokumentert ormekur, samt rabiesvaksine med antistoffkontroll. Antistoffkontrollen m� gj�res minimum 30 dager etter vaksineringen, og det er en ventetid p� minimum 90 dager etter datoen for antistoffkontroll. N�r alt dette er i orden, skal det utstedes veterin�rattest fra en offentlig veterin�r som bekrefter at alle kravene for innf�rsel til Norge er oppfylt. Det nye er alts� at du n� m� vaksinere dyret ditt og ta blodpr�vekontroll, men du tar ventetiden f�r reisen, og ikke i en karantene ved innreise til Norge.

Egne regler for reiser fra Sverige
For alle som reiser fra Sverige inn i Norge blir det forel�pig ingen endring i reglene. Det er i dag krav om at katter og hunder som har v�rt i Sverige skal behandles mot revens dvergbendelorm, og at behandlingen skal dokumenteres av dyreeier i en egenerkl�ring. Det er varslet at det i l�pet av �ret ogs� vil komme krav om b�de gyldig ID-merking og kj�ledyrpass for dyr som har oppholdt seg i Sverige.

- Vi anbefaler alle dyreeiere � skaffe dyret sitt gyldig ID-merking og pass f�rst som sist, selv om man ikke skal lenger enn til Sverige, sier Solfrid �mdal. - Det er varslet at disse kravene kommer i l�pet av 2012, s� det kan v�re greit � v�re forberedt. Med ID-merking og pass blir dyrene lettere � identifisere, og det vil ogs� gj�re at grensepasseringen g�r fortere og lettere for alle parter.

Skal du reise med flere enn fem dyr?
Hvis du skal ut p� reise og planlegger � ta med deg flere enn fem dyr, er det egne regler som gjelder, men ogs� her gjelder prinsippet om � forberede seg godt, i god tid f�r avreise. Dette kan for eksempel v�re aktuelt for deg som driver med hundekj�ring. Hvis du reiser med mer enn fem dyr, skal dyrene f�lges av et helsesertifikat som er utstedt av en offentlig veterin�r, i tillegg til pass. Dyrene m� unders�kes av en autorisert veterin�r i l�pet av 24 timer f�r den offentlige veterin�ren utsteder helsesertifikatet. Helsesertifikatet er gyldig for flere reiser i 4 m�neder, eller til rabiesvaksinasjonen har utl�pt. Du trenger ikke foreta nye helseunders�kelser s� lenge helsesertifikatet er gyldig.

Hold deg oppdatert p� mattilsynet.no
For oppdaterte regler for reising med kj�ledyr, se v�re nettsider. Her finner du ogs� oversikt over hvilke land som er EU/E�S-land, hvilke som er listef�rte, og hvilke som er ikke-listef�rte. Lurer du p� noe om regler for kommersiell innf�rsel av dyr, dyr som reiser uten f�lge, regler for reiser med flere enn fem dyr og hvilke konsekvenser det f�r hvis du ikke f�lger regelverket? Alt dette finner du informasjon om her p� v�re nettsider (f�lg lenke til h�yre).

Har du sp�rsm�l? Ring Mattilsynet p� tlf. 06040.

Fotokonkurranse h�st 2011

06.09.2011 kl.13:44 i Blogg
5 kommentarer

Vi kj�rer fotokonkurranse igjen med tema h�st.

Konkurransen vil g� i september og ut oktober.

Send inn ditt bidrag til sivmarit@jevnakerdyreklinikk.no sammen med navn, adresse og telefonnummer��H�per p� mange fine bilder vi kan bruke p� hjemmesiden v�r. Vinneren vil f� en m�neds forbruk med f�r til sitt dyr fra Eukanuba eller Royal Canin, alt etter �nske.

06.09.2011 kl.13:44 i Blogg
5 kommentarer
Permalenke
Tips en venn

F�ring av hardtarbeidende hunder!

02.09.2011 kl.11:31 i Blogg
Ingen kommentarer

�

Hvem har ikke hatt en hund som etter noen dager med jakt har sett ut som en blanding av en radiator og en ribbevegg? Man vil ha en hund med bra ytelse, og som holder vekta under jakta. Det finnes ingen direkte fasit p� hvordan du skal fore din hund under jakt og trening, det varierer fra hund til hund.

F�ring av en jakthund som skal yte maksimalt er viktigere enn vi tror. � f�re hunden riktig er spesielt viktig n�r vi jakter mange, lange og harde dager etter hverandre. Da unng�r vi hunder som fort blir s�rbeinte, og som etter noen dager mister jaktintensiteten fordi de mangler energi.

Hva skal man f�re med? For de fleste er det enkelt og greit med et t�rrf�r. Det finnes 4 veterin�rutviklede f�r som det forskes p� og forbedres hele tiden. Sp�r gjerne din veterin�r om r�d for hvilken type f�r hunden din burde ha. Husk at det er mange som har meninger om dette emnet, men hvor mange av disse har faktisk en utdannelse om f�ring av hund?

Les hele artikkelen her:

�

http://www.jevnakerdyreklinikk.no/art/foring%20av%20jakthund.pdf

I forbindelse med jakten har vi kampanje, kj�p en sekk med Royal Canin Energy 4800 15 kg og f� en gratis :)

�

Sp�rsm�l fra lesere

31.08.2011 kl.15:46 i Blogg
Ingen kommentarer

Vi tar gjerne i mot sp�rsm�l fra dere lesere, hvis det er noe dere lurer p�:) Selvsagt mest om dyre-relevante ting:)

Jaktkampanje!

31.08.2011 kl.14:49 i Blogg
Ingen kommentarer

�

I forbindelse med jakten, selger vi 2 stk Royal Canin Energy 4800 for prisen av en :) Et virkelig godt h�yenergi f�r.

Les mer i arkivet � Mai 2012 � Februar 2012 � Januar 2012

Informasjon om huggorm og huggormbitt p� dyr, f�rstehjelp og hva man skal gj�re!

F�RSTEHJELP VED HOGGORMBITT HOS HUND�

LUS!

Beklager, vinnerbildene fra fotokonkurransen h�st 2011 er her:

Tannsteinkampanje!

Reise med hund, katt og ilder fra 01.01.2012

Nye regler for reising med kj�ledyr i 2012

Fotokonkurranse h�st 2011

F�ring av hardtarbeidende hunder!

Sp�rsm�l fra lesere

Jaktkampanje!

jevnakerdyreklinikk

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

Arkiv